Det finnes veier ut av håpløsheten

I Norge regner man med at mellom syv og ti prosent av befolkningen rammes av en depresjon i løpet av et år.

Depresjon er en psykisk lidelse som kjennetegnes av vedvarende nedstemthet, tap av energi og motivasjon, og en mangel på interesse for ting som før ga glede.

Det finnes mange teorier om hvorfor depresjon oppstår, som at depresjon stammer fra gjentatte negative tanker om en selv eller situasjonen man er i, eller at å stadig gruble over ens depressive symptomer forverrer lidelsen.

En teori, lansert av den amerikanske psykologen Martin Seligman, hevder at depresjon skyldes enlært hjelpeløshet– at vi blir deprimerte fordi vi ikke lenger føler håp for livene vi lever.

Håpløshet er et vanlig symptom på depresjon. Men hva går dette egentlig ut på?

Skjulte følelser

– En utbredt forståelse av håpløshet, er at det er en tilstand mer enn en følelse; en tilstand preget av kollaps, og en manglende tro på at man kan komme seg videre fra det vonde i nåtid.

Det sier psykolog Cathrine Omreng til Psykologisk.no.

Hun jobber ved Akerselvapsykologene, og spesialiserer seg i emosjonsfokusert terapi.

– En årsak til depresjon er ulike former for tap og nederlag. Ofte er det følelser som dekkes til av håpløsheten, fortsetter hun.

Disse følelsene er gjerne sorg og skam, men kan også være blokkert sinne eller redsel. Omreng forklarer at for å komme videre fra håpløshet kan det være nyttig å utforske følelsene.

Kan livet bli bedre?

Tidligere forskningtyder på at personer med «dobbel depresjon» – altså kronisk depresjon – er mer sårbare for alvorlig håpløshet enn de som har kortere depressive episoder.

Og en studie fra 2016 slår også fast at visse depressive symptomer er sterkere forbundet med håpløshet enn andre, som pessimisme, tristhet og selvmordstanker.

–Er håpløshet vanlig også blant folk uten depresjon?

– Ja, absolutt. Du kan si at håpløshet er en funksjonell reaksjon når vi opplever at vi er utilstrekkelige på et område, sier Omreng.

– Det gjør at vi er i stand til å kjenne våre egne begrensninger, og kanskje gi opp eller ta en annen vei når vi ikke strekker til – der har håpløsheten en adaptiv funksjon.

Slike former for håpløshet dukker gjerne opp i spesifikke situasjoner, som hvis vi ikke fikk jobben vi ønsket oss, vi sliter med å betale regninger, eller vi fikk en dårlig karakter på eksamen.

Omreng forklarer at håpløshet ved depresjon er mer global, altså at den ikke bare favner et enkelt område, men hele ens forståelse av seg selv og fremtiden.

Da blir det fort vanskelig å tro på at livet kan bli bedre.

– Vi kan ofte føle at det er noe ved hvem vi er som gjør at vi ikke duger, og at det er noe grunnleggende galt med oss. Dette er en mer stabil form for håpløshet som varer over tid.

Håpløse livskriser

Om du sliter med vedvarende håpløshet, kan det være nyttig å oppsøke terapi.

Omreng påpeker at når en klient sliter med håpløshet, er det viktig å lytte til klientens historie og problemforståelse.

– Vi kan se på hvor mye av sykdomsbildet håpløsheten fyller, sammenlignet med andre symptomer. Men ofte er det viktig å utvide begrepet. Hva er det som vekker håpløsheten?

Håpløshet kan for eksempel være utløst av en livskrise, som et brudd med kjæresten, økonomiske problemer eller en selvfølelsesproblematikk.

Et vesentlig poeng er å gå nøye gjennom situasjonen som frembrakte håpløsheten, for eksempel kjærlighetssorg som leder til antagelsen om «jeg finner aldri en partner igjen!».

Forbudte følelser

I terapirommet kan håpløshet fremstå på ulike måter, forklarer Omreng videre.

Håpløshet med kollaps er gjerne preget av et tungt kroppsspråk, som at klienten unngår øyekontakt og snakker langsomt.

Håpløshet knyttet til fortvilelse er derimot ofte synlig ved at klienten virker urolig, oppfarende og rastløs.

– I terapi kan vi jobbe med å komme i kontakt med følelsene som ligger under håpløsheten. Får man kontakt med dem og aktivert følelsene, er det en god måte å skape bevegelse og endring på.

For eksempel kan en person som har vokst opp med en far som var mye sint og oppfarende, ha lært å være flink og føyelig for å dempe situasjonen.

– Når denne personen i voksen alder merker på eget sinne, blir den «forbudte» følelsen erstattet med håpløshet. Å anerkjenne og la følelsene få plass i rommet med en empatisk terapeut, er en del av prosessen mot bedring, sier Omreng.

Snakk med andre

Det finnes grep du kan ta selv for å få bukt med håpløsheten, som ikke nødvendigvis involverer psykologisk behandling.

– I perioder hvor vi føler oss overveldet av nye utfordringer, kan det være en trøst å vite at håpløshet er en del av læringsprosesser, og en del av livet, sier Omreng.

Men om du føler deg fastlåst i håpløsheten, eller at den er så tilbakevendende og tar mye plass i livet, er det viktig å ikke sitte med dette alene, fortsetter hun.

– Det kan hjelpe å dele hvordan man har det, og få satt ord på følelsene sine, gjerne til en av sine nærmeste. Å bli lyttet til på en omsorgsfull og støttende måte av en annen, kan være lindrende og vekke håp, sier Omreng, og fortsetter:

– Om man deler opplevelsen sin av håpløshet med andre, blir det lettere å finne ut om det er riktig å oppsøke profesjonell hjelp.

Håpet i hverdagen

Om håpløsheten derimot er knyttet til et spesifikt problem, som at man føler man ikke strekker til på jobb, er det lønnsomt å ta tak i selve problemet og finne reelle løsninger.

– Ved den depressive håpløsheten, er det viktig å opprettholde hverdagen, selv om det føles tungt.

Det kan være hverdagslige ting, som å komme seg opp av senga om morgenen, ta seg en dusj eller sette på en klesvask.

– Det er vanlig å få gjort mindre av det man pleier å gjøre når man er i en depressiv håpløshet. Da er det viktig å forsøke å gjøre noe av det du en gang likte. Nevnte hverdagslige gjøremål kan gi etterlengtet mestringsfølelse. Prøv også å holde på den sosiale kontakten med de nærmeste, selv om det kan være utfordrende.

Andre grep for å få bukt med håpløsheten på, er meditasjon eller oppmerksomt nærvær. Det kan gjøre at du også oppdager positive følelser, som gir glimt av håp.

–Hvorfor er det viktig å kjenne håp i hverdagen?

– Håp er en drivkraft gjennom livet. Det gjør det mulig å holde ut når livet er tungt og vanskelig, fordi livet består av mye som ikke gir en umiddelbar gevinst, eller en gevinst i det hele tatt. Men håpet gjør at vi står opp om morgenen og fortsetter på oppgavene våre, til tross for at vi opplever motstand, avslutter Omreng til Psykologisk.no.

Cathrine Omreng er psykolog ved  Akerselvapsykologene.