Mislighold av forbrukslån og kredittkortgjeld har skutt i været. Det skyldes en kombinasjon av en materialistisk kultur, kyniske selskaper og sårbare personligheter.

De fleste av oss kan ha legitime grunner for å ta opp forbrukslån eller handle på kreditt. Det kan oppstå uforutsette hendelser som gjør at vi i en periode må ta ekstraordinære grep. Andre ganger er det mer varige problemer som setter oss i en vanskelig økonomisk situasjon. Vi kan bli rammet av fysiske og psykiske problemer, bli arbeidsledig, fått endret trygdestatus, bli skilt eller utvikle et rusproblem. Det å opprettholde levestandarden under slike betingelser kan være en ekstrem utfordring. Fristelsen til å ta i bruk kortsiktige løsninger må føles påtrengende.

Vi lever i et samfunn som formilder narsissistisk idealer. Kravet om «å henge med» – å være populær, å bli sett, fremstå perfekt – inviterer til et liv hvor ytre tegn på verdi settes øverst.

Et annet budskap som kulturen sender ut, er at folk har krav på saker og ting, angivelig «fordi de fortjener det». Slike utsagn kan være gift for en persons omgang med penger. Fortsetter kulturen å sende ut slike signaler kan vi ende opp med en befolkning som skyr postkassen.

Andre ganger er det vår innstilling det er noe galt med. Noen uttrykker så å si en forventning om at det «å ha det bra», er noe som kan løsrives fra innsats og prestasjoner. Ikke sjeldent består jobben min i å plukke vekk slike krav. Erfaringsmessig kommer man ikke utenom konfrontering, hvor man kan si noe i retning av: «Jeg kan ikke se at du har gjort deg fortjent til dette.» Dersom personen protesterer, med henvisning til at «slik skal det ikke være», kan man følge opp med: «Det å være blakk til tider er en del av livet. Om du forsøker å klare deg med mindre, kan du være stolt. Ingenting kan konkurrere med den følelsen. Eller hva tror du?» Det kan selvsagt være vanskelig å ta valg, prioritere og frasi seg goder, men som det heter: «For ethvert ja, finnes det et nei». Psykiske lidelser er noe annet enn holdning og innstillingsproblemer. Den første skal behandles, den andre skal konfronteres

Det er noe besnærende over løsninger som formidler at svaret på kompliserte spørsmål bare befinner seg et tastetrykk unna. På fagspråket kalles slike «transportetapper» for følelsesregulering. Man blir i øyeblikket noe lettere til sinns, men det løser egentlig ingenting. Gjennom «tilbud» om lån og kreditt blir folk servert en påfyllspsykologi, som i mange tilfeller etterlater dem enda mer utarmet enn de var i utgangspunktet.

Penger kan brukes til så mangt, og i mange tilfeller er det ikke personen selv som trenger dem. Det kan dreie seg om å gi økonomisk støtte til en narkoman bror, en gammel mor, blakke barn eller krevende kjærester. Frykten for å miste de vi er glade i, eller la dem leve i armod, kan føles overveldende. Slik er det også om vi frykter de vil avvise oss om vi ikke trår til. Det å føle seg desperat gitt en slik emosjonell utpressing er forståelig, men kan samtidig bidra til at vi foretar oss handlinger som bare gjør vondt verre.

«Alle har et forhold til penger» sies det, og spesielt de som har hatt for mye eller for lite. De som har hatt for mye kan bli for godt vant, mens de som har hatt for lite, kan bli fristet til å overbevise seg selv (og andre) om at de «har klart seg». I forlengelsen av dette har jeg sett mange tragiske eksempler på forstyrrede moralske kart, og en sårbar selvfølelse.

«Det å være noen» blir likestilt med «det å ha noe».

Hvor kommer problemet fra? 

Oppdragelsen kan også kaste lys over årsakene til problemene. Hvem i din familie identifiserte du deg med? Hva lærte du hjemme om omgang med penger, ansvar og plikt? Kunne man ta en snarvei? Jukse litt? Nedarvede holdninger blir lett, om man vil det eller ei, en del av vår personlighet. Et eksempel kan være om vi vokser opp med foreldre som har hatt en lettbent holdning til penger. Vi «arver» deres standard, og ender i den samme grøfta. «Det er slik vi alltid har gjort det i vår familie» sa en kvinne, etter å ha kastet alle sine regninger i peisen. Andre ganger virker det som de aldri har lært noe om verdien av penger, eller hvor krevende det kan være å tjene dem. For slike personer er penger bare tall på et papir, og de blir oppriktig overrasket når de blir forelagt et regnskap.

Folk som har «mangler» er sjelden i indre konflikt mht. å foreta seg økonomisk uansvarlige handlinger. Å shoppe er bare noe de gjør. Her er det ikke innsiktsterapi som vil hjelpe. Du kan grave så mye du vil inni folk, og i fortiden, men du vil ikke finne noe som helst. Det er ikke noe «under». Her er den læring av nye ferdigheter, eller å adoptere noen nye holdninger, som vil bringe personen videre.

Vår psykologiske makeup kan også være preget av mot-identifikasjon. Hvem i familien vil du i hvert fall ikke likne på? En person sa en gang: «Jeg vil heller gå til helvete enn å likne på min vellykkete bror som jeg hater.» Personen skydde lønnet arbeid som pesten, og fikk, naturlig nok, store økonomiske problemer. Poenget var at dette var en ønsket vei. Ved å unngå å konkurrere og bli sammenliknet med sin bror, kunne han bevare sin selvrespekt. Prisen var et liv i rennesteinen.

Men økonomiske problemene kan også skyldes personlighetsmessige tilbøyeligheter. Mange kan feks. slite med ustabilitet og impulsivitet, mens andre mangler evnen til å tenke seg om eller å tenke langsiktig. De har m.a.o. ingen indre brems. Da blir det fort et vanskelig liv. Samtidig kan det være lett å bruke «impulsivitet» som en unnskyldning. I mange tilfeller handler det like ofte om et planlagt overforbruk.

Det vanligste er, merkelig nok, at de ikke klarer å peke på noen konkret årsak. Hva var drivkraften? Hva tenkte du? Denne typen (manglende) forklaringer kan en se hos personer som gjentatte ganger har havnet i økonomiske problemer. Ikke sjeldent har de mottatt økonomisk rådgivning og gjeldssanering tidligere. Likevel ser det ikke ut til å ha endret noe. Det er som om ordene, eller realiteten, ikke har sunket helt inn. Inntrykket som skapes er at de nærmest har satt seg i en situasjon med vilje. Min erfaring er at en slik selvsabotering kan skjule en lang rekke (ubevisste) motiver. Ubevisste motiver står svakere som forklaringsmodell i dagens samfunn, fordi den psykoanalytiske tradisjonen står svakere. Før var alt ubevisst, nå er det knapt et ubevisst motiv igjen. Men saken er, tross alt, at vi i mange tilfeller blir styrt av noe som er uklart eller utilgjengelig. Ved å skape en drømmeverden hvor «alt er bra» holder vi våre underliggende motiver unna. En måte å finne ut hva som egentlig driver oss, er å stanse med det vi driver med. Da vil våre motiver stige opp; som vann som fylles opp i et badekar.

Alle disse «rutene» inn i økonomiske problemer, og sikker flere til, presenterer en psykologi som er «set up for disaster». Samtidig havner ikke alle med slike psykologiske profiler i økonomisk uføre. Det som ser ut til å mediere mellom en personlighetsmessig tilbøyelighet for økonomiske feildisposisjoner og økonomiske problemer, er materialisme.

I hvilken grad synes du det er viktig med en pen fasade, materielle goder eller velstand? Kort sagt: Hvor mye setter du overflate over substans?

Hvordan demme opp for alt dette?

Selv om vi alle har et personlig ansvar for hva vi foretar oss, trenger ikke myndigheten å legge til rette for at grådige selskaper, hvis eneste ambisjon er å utnytte folk, får fritt spillerom. Derfor er det bra at det et kommet på plass et gjeldsregister. Det vil tvinge kredittkortselskapene til større ansvarlighet, og spesielt de som reklamerer med forbrukslån uten garanti. De bør etter min mening forbys i sin helhet. Hva har samfunnet igjen for å la disse fortsette å utnytte sårbare folk?

Er du venn eller pårørende til noen som sliter med økonomiske problemer, er det viktig at du ikke fordømmer dem. At personen er «dum», «uansvarlig» eller «burde visst bedre» er neppe til mye hjelp. Strengt tatt vet du ikke hva som har drevet dem, hva som var omstendighetene eller hvor bevisste de har vært sine motiver. Da er det bedre å strekke ut en hånd, og hjelpe dem med å ta kontakt med noen som kan bistå dem med å rydde opp.

Om du selv har havnet i økonomisk uføre finnes det hjelp. Økonomiske rådgivere skal eksistere på de fleste Nav-kontor. Der kan du også ringe anonymt. De hjelper deg med å sortere, og er vant med at folk kommer med en plastpose full av regninger. De kan også hjelpe deg med å lage budsjett, stanse galopperende lån og få deler av dem refinansiert eller slettet. Har du mer underliggende og tilbakevendende problemer, vil psykoterapi kunne være av det gode

Parterapi

Det er vanlig at det oppstår konflikter i parforholdet, og noen ganger blir de så fastlåste at en kan trenge hjelp for å komme ut av dem.

Les mer