– Jeg har aldri, uten sidestykke, hatt det så jævlig før, sier Andreas Kjelstrup. I fjor ble han forlatt av samboeren sin. Samlivsbrudd kan aktivere lignende sorgprosesser som et dødsfall, forklarer psykolog Simen Fjellstad Holm.

KJÆRLIGHETSSORG: Hvordan takler man kjærlighetssorg? Andreas Kjelstrup trodde han hadde funnet kjærligheten i sitt liv. Så fortalte samboeren at hun ikke lenger hadde romantiske følelser for ham

Tekst og bilde av Jonas Sundquist. Artikkelen ble publisert 01.08 av psykologisk.no

Parterapi

Det er vanlig at det oppstår konflikter i parforholdet, og noen ganger blir de så fastlåste at en kan trenge hjelp for å komme ut av dem.

Les mer

– Jeg føler jeg har gjort nesten alt på den utgivelsen, så jeg er veldig stolt av den, sier Andreas Kjelstrup.

– I tillegg har jeg fått flere tilbakemeldinger på at tekstene er mye bedre nå enn tidligere.

32-årigen snakker om det Oslo-baserte bandet Predikant, hvor han selv er vokalist. 10. juli slapp de sin andre utgivelse, Biter, «i gata til Queens of the Stone Age og Arctic Monkeys», som bandet selv sier.

Men veien fra idé til utgivelse har verken vært kort eller enkel.

Det var nemlig et samlivsbrudd som skulle inspirere Kjelstrup til å fullføre utgivelsen. Muligens forklarer det også hvorfor tekstene ble bedre, understreker han.

Denne gangen var de nemlig ektefølte.

Ting skeier ut

I fjor sommer bodde Kjelstrup med samboeren sin i hans leilighet i Oslo. På den tiden var låtene til utgivelsen omtrent ferdige, men tekstene gjensto fremdeles.

Og ting hadde begynt å bli merkelig mellom han og samboeren. Det var ikke enkelt å sette fingeren på hva det var, heller – noe var bare off.

– Hun var nettopp ferdig å studere, og hadde begynt i ny jobb. Og hun ble veldig opptatt av den jobben, forteller Kjelstrup.

Utover høstet knyttet samboeren bekjentskap med mange av sine nye kolleger, og var ofte ute på byen med dem etter arbeidstid. Kjelstrup var mye igjen alene, og følte seg ikke like sett i forholdet som tidligere.

– Jeg var også i en jobb jeg mistrivdes i, så det var egentlig først og fremst i forholdet mellom oss to at jeg fant glede, sier han.

– Men er klart, det legger jo også mye ansvar over på henne, og det er ikke helt rettferdig, heller.

En dag kom samboeren hjem og fortalte at hun hadde kysset en annen kollega i den nye jobben. Hun var fra seg, og de to bestemte seg for å snakke om forholdets framtidsutsikter.

– Da vi satte oss ned og snakket om hvorfor dette hadde skjedd, fortalte hun at hun trodde det var fordi hun ikke lenger hadde romantiske følelser for meg, forteller Kjelstrup.

Like etter flyttet hun ut. Kjelstrup var igjen alene i leiligheten i Oslo.

Samlivsbrudd representerer en tapt fremtid

– Grunnleggende sett er samlivsbrudd en tapsopplevelse, med en påfølgende sorgprosess. På noen måter kan det minne om et dødsfall, sier psykolog Simen Fjellstad Holm.

Han er en av hjernene bak den Oslo-baserte psykologvirksomheten Akerselvapsykologene.

– Kjærlighetssorgen er komplisert, fordi den følges ofte av andre faktorer, som en følelse av svik, sinne, bitterhet, eller nederlag.

Holm legger til at samlivsbrudd også representerer en tapt fremtid, og en trygghet i tilværelsen som ofte er forbundet med den andre personen.

– I dagens samfunn er det ofte en forestilling om at kjæresten eller samboeren skal være senteret i ens eget liv, og når det blir revet vekk, sitter man ofte igjen med et spørsmål om hvem man nå er, nå som denne andre delen av en selv er borte, forklarer Holm, og fortsetter:

– I motsetning til ved et dødsfall, er også tapsobjektet ved et samlivsbrudd bare utilgjengelig for oss selv, men ikke for andre. Den vi har mista finnes fortsatt, så det er alltid en risiko for at man vil gjenoppleve avvisningen.

Kjærlighetssorg kan bli alvorlig, påpeker Holm videre. Opptil en av fire ender opp med å bli sykemeldt etter et samlivsbrudd.

– Kjærlighet er som dop

– Jeg har massevis av venner som nå er gift og har barn, så jeg føler kanskje at jeg henger litt etter. Jeg tror det var derfor hun her virket veldig som the one da vi først møttes, forteller Kjelstrup.

– Det var liksom min sjanse på den sammen lykken som alle andre hadde.

Da samboeren dro, brøt han sammen.

– Jeg var helt fra meg, jeg visste ikke forskjellen på opp og ned. Det er, uten sidestykke, det jævligste jeg har opplevd i hele mitt liv.

Hans første reaksjon var å forsøke å fikse forholdet igjen. Dette resulterte i flere lange e-poster til samboeren, hvor Kjelstrup forklarte hvordan han skulle ta seg sammen, og bli den personen hun ønsket at han skulle være.

– Nå har jeg skjønt at det ofte er det man gjør ved et brudd, altså ser på seg selv, og hva man kunne gjort annerledes for å unngå at det ble slutt, sier Kjelstrup.

Han hadde flere venner som frarådet han å ta kontakt med eks-samboeren, men det var det eneste som føltes riktig i øyeblikket for han.

– Jeg skjønner at det er irrasjonelt, men jeg var så desperat etter å få henne tilbake. På alle måter føltes det ut som det eneste som kunne gjøre meg lykkelig igjen, sier han, og legger til:

– Kjærlighet blir jo som en slags dop, så det var som å slutte cold turkey og bli sendt til rehabilitering. Nå begynner det sakte, men sikkert å løsne, men det tar tid.

Ligner klassiske depresjonssymptomer

Holm understreker at det varierer fra person til person hvordan man reagerer på et samlivsbrudd.

– Kjærlighetssorg treffer deg midt i personligheten, så hvordan du er som person, sier også mye om hvordan du vil reagere.

Samtidig påpeker han at det finnes noen typiske fellestrekk hos en del personer etter samlivsbrudd.

– Mange idealiserer man eks-partneren i kjølvann av bruddet. Noen føler også på et tomrom, samtidig som de blir demotiverte for ting som tidligere ga glede.

Sosial isolasjon er heller ikke uvanlig. Holm påpeker at mange reaksjoner på kjærlighetssorg ligner klassiske depresjonssymptomer.

– Det følger også ofte en del fysiske symptomer, som søvnmangel, svekket immunforsvar, energitap og mangel på appetitt, sier han.

Sorgen ble en fysisk smerte

– Det var litt som hele mellomgulvet knytta seg, og det gikk kaldt nedover ryggen. Og jeg følte ofte at jeg var nummen, og hadde en smerte i brystet, sier Kjelstrup.

Han legger til at kjærlighetssorgen ofte føltes som en helt fysisk smertereaksjon.

– Veldig fascinerende hvordan det der henger sammen, sier han.

Samtidig med de vonde følelsene, ble Kjelstrup forfulgt av en motløshet og en tiltaksløshet. I perioden etter bruddet gikk dagene stort sett med på å distrahere seg fra sorgen.

– Da vi bodde sammen delte vi seng, så jeg våknet hver morgen og lurte på hvor hun hadde blitt av. Det var som en knyttneve i magen, og jeg brukte resten av dagen på å komme over den.

På jobb hadde allikevel folk forståelse. Riktignok hendte det at han brøt sammen i gråt, uten at noe spesielt egentlig hadde trigget det.

– Det var en fysisk reaksjon på et slags traume som lå der. Jeg spiste nesten ingenting i den perioden, og siden bruddet har jeg gått ned 17 kilo, forteller han, og legger til:

– Det er et litt tveegga sverd, det der. På den ene siden må man spise for å ha det bra, på den andre siden ble jeg fysisk dårlig av å være i nærheten av mat. Jeg har brukt det som et spark i ræva for å komme i form etterpå, men der og da var det ikke sunt.

Bunnen

Utover vinteren begynte Kjelstrup å isolere seg. Plutselig ønsket han ikke å ha kontakt med andre mer.

– Det var en merkelig tilstand; det jeg trengte, var å være med folk og snakke med dem, men det var samtidig det siste jeg ville gjøre. Jeg ville egentlig bare sitte der alene og ha det dritt.

Siden bruddet har Kjelstrup gått jevnlig til psykolog. Der fikk han høre at disse tilstandene er såkalte «depressive dumper».

– Det kom til et punkt hvor jeg ikke ville mer, og begynte å vurdere hvordan det ville være å ende det hele, rent hypotetisk. Jeg følte bare jeg hadde tapt hele livet, fordi det forholdet virket som den eneste sjansen min til å ha det bra, og nå var den over.

Særlig vennene hans trekker han frem som en avgjørende faktor for at han omsider kom seg på beina igjen.

– Jeg er heldig som har venner jeg kan være såpass åpen med, og som har lyst til å høre om hvordan jeg har det. Det er jeg dypt takknemlig for.

Når sorgen blir ødeleggende

Holm skiller mellom normal og destruktiv kjærlighetssorg.

– Normal, eller sunn kjærlighetssorg, kjennetegnes ved at den går over etter en stund. Man når etter hvert en topp i sorgprosessen, før motivasjonen og gleden begynner å komme tilbake. Etter hvert vil man kunne bli forelska på nytt.

Destruktiv kjærlighet er på sin side når sorgprosessen går i lås.

– Den skiller seg ikke ellers fra vanlig kjærlighetssorg, men man kommer seg ikke ut av den. Hvordan den utspiller seg, vil i stor grad avhenge av personens tilknytningsstil og personlighet, sier Holm.

Han sier to faktorer er avgjørende for hvorvidt kjærlighetssorgen blir destruktiv: det er ene hva slags prosesser avvisningen setter i gang i deg, og det er andre er hvordan du håndterer smerten.

– Man kan for eksempel gå over i det mer depressive, og tenke at man er uelskelig og alltid vil være alene. Eller man kan bli bitter og tenke at det er andres feil at man har det vondt, og at man ikke fortjener dette.

Holm påpeker at uavhengig av retning, vil slike sterke følelsesreaksjoner forvrenge ens virkelighetssyn, som kan ha uheldige konsekvenser over tid.

– Om det begynner å låse seg, er det lurt å komme seg til terapi, understreker han.

Etterspør åpenhet blant menn

Kjelstrup forteller at det er først de siste par månedene at ting virkelig har begynt å lysne.

– Før det var det bekmørkt, og det henger fortsatt litt igjen. Jeg tenker fremdeles på henne daglig, men når jeg ser tilbake på det, er jeg på et bedre sted nå enn for tre måneder siden.

Med den nye utgivelsen føler han at han har lukket et kapittel bak seg. På mange måter har han fått brukt sorgen til noe konstruktivt og kreativt.

– Det er noe terapeutisk ved å kunne skrive tekster om hvordan man har det, selv om det er vanskelig å forklare hvorfor det er sånn. Jeg føler ofte en trøst i å høre andres erfaringer med kjærlighetssorg, så kanskje noen kan finne trøst i mine sanger nå.

Kjelstrup tror allikevel det er en vei igjen å gå før vi har et samfunn med full åpenhet for alle. Særlig menn tror han har problemer med å dele av sine indre følelsesliv.

– Jeg er heldig som har venner som også er kreative sjeler, så vi har stort sett ikke noen problemer med å snakke om hvordan vi har det. Men jeg vet at mange ikke har det som meg, og hos flere er det nok uglesett å snakke om følelser eller gå til psykolog.

Selv pleide Kjelstrup å ha problemer med å dele av sine egne følelser. Ofte satt han inne med frustrasjon og irritasjon, som gjerne kom ut etter riktig mengde øl.

– Eller sprit, sier han.

– Det var som å gå rundt med et slags trykk på innsiden. Og av og til sprang det, legger han til.

Kjelstrup tror allikevel at mange menn sannsynligvis ønsker seg nære relasjoner hvor de kan dele åpent om hvordan de har det. De fleste må nok allikevel passere en dørstokkmil på vei dit.

– Samtidig tror jeg det er bedre enn sånn det var før. Jeg tror vi er på vei mot et samfunn hvor mannsidealet er den omsorgsfulle faren. Men vi må først sette følelser på dagsorden. Vi må snakke om å snakke om det.

Menn og kvinner reagerer forskjellig

Holm bekrefter at menn generelt sett snakker mindre om følelsene sine enn kvinner, men at det blant de yngre generasjoner er mer åpenhet om hvordan de har det enn tidligere.

– Her har det vært en gradvis endring over mange tiår. Det er ikke så lenge siden den butte, avvisende mannen var idealet.

Holm understreker allikevel at menn viser omsorg på andre måter enn intime samtaler. Og dette er ikke nødvendigvis en dårlig ting.

– Det er ikke alltid følelsesprat er veien ut av uføret, sier han, og legger til:

– Men ved et samlivsbrudd er det viktig å snakke om hva man går gjennom. Her har nok en del menn litt trøbbel. Mange menn bruker mye energi på å undertrykke de vonde følelsene. Det kan være strevsomt i lengden.

Også forskning tyder på at menn og kvinner prosesser samlivsbrudd forskjellig. En studie viser for eksempel at selv om kvinner rapporterer sterkere negative reaksjoner rett etter et brudd, kommer de seg raskere over sorgen enn menn.

Holm sier at dersom man selv går gjennom et samlivsbrudd, er det viktig å gi seg selv tid til å sørge over tapet.

– Unn deg en periode med selvmedlidenhet. Da er det helt greit å sitte på sofaen og se på Titanic og spise is.

Videre understreker han at det er lurt å slette eksen fra sosiale medier, og fjerne alle nostalgielementer man har rundt seg. Slik blir man mindre minnet på avvisningen.

– Her må man være litt ekstra brutal. Slett gjerne gamle tekstmeldinger, og ikke tenk på at du skal ta vare på det fine. Ofte er lett å idealisere eksen i ettertid, så skriv også en liste over hvorfor dere ikke passet sammen, og grunnene til at det nå er slutt.

Veien videre

På spørsmålet om Kjelstrup har råd til andre som sliter med kjærlighetssorg, understreker han at det viktigste man kan gjøre, er å være åpen om hvordan man har det.

– Samme hvem du snakker med, bør du prøve å sette ord på hvordan du har det. Det hjelper veldig.

Kjelstrup understreker allikevel at man ikke bør lene seg på andre mer enn de selv tåler. Selv har han sagt til vennene sine at de skal si ifra om de føler han trekker opp sorgen for mye.

– Men det er overraskende hvor villige folk er til å stille opp, og hvor lenge de vil stå i dritten sammen med deg, om du først ber om hjelp, sier han.

Om man skeier ut, og gjør noe man føler man ikke burde, bør man heller ikke straffe seg selv for hardt etterpå, påpeker Kjelstrup videre.

– Selv pleide jeg for eksempel å straffe meg selv med ekstra hard trening dagen derpå, om jeg drakk litt mye på byen. Men nå tenker jeg at akkurat nå må jeg være litt snill med meg selv, og akseptere at det kan gå galt fra tid til annen, avslutter han.