I utgangspunktet er samvittigheten vår et viktig moralsk kompass, men for noen tar den overhånd. Hva bør du gjøre om du stadig tynges av dårlig samvittighet – selv når du ikke har gjort noe galt?

Tekst: Jonas Sundquist

Første gang publisert: 20.12.21 i Psykologisk.no 

SAMVITTIGHET:Begrepet «dårlig samvittighet» er sammensatt. Den vonde opplevelsen kan skyldes en rekke ulike situasjoner og forhold. Foto:Thiago Matos, Pexels.

I Edgar Allan Poes berømte novelleThe Tell-Tale Heart(1843) begår historiens forteller et drap på sin husvert – en eldre mann med det fortelleren beskriver som «et tåkete, blekblått gribbøye». Fortelleren lykkes i å gjemme liket under gulvpanelet, og når politiet uanmeldt dukker opp, mistenker de ingenting.

Men fortelleren, i en stadig mer nedbrutt og desperat sinnstilstand, synes gjennom hele politiavhøret å høre den avdødes hjerte banke under gulvet. Idet politimennene skal forlate åstedet, tar samvittighetens hans over, og han tilstår mordet – helt uoppfordret.

– Det er sunt å kjenne på dårlig samvittighet fra tid til annen, sier psykolog Simen Fjellstad Holm til Psykologisk.no.

Det viser at du har et indre regelverk som sier ifra når du har gjort noe galt, fortsetter han. Ofte motiverer det deg òg til å reparere en såret relasjon.

Men dårlig samvittighet kan òg bikke over, og bli kronisk og overdreven – selv om du ikke egentlig har gjort noe galt.Det kan i verste fall føre tilengstelige tvangsforestillinger, depressive symptomer og fysisk ubehag.

Hva gjør man da?

Skyld og tilkortkommenhet

Holm jobber til daglig vedAkerselvapsykologene, og er i tillegg huspsykolog i podkastenPia og psyken.

Han forteller at begrepet «dårlig samvittighet» er sammensatt, og at opplevelsen kan skyldes en rekke ulike situasjoner og forhold.

– Noen har mye dårlig samvittighet over sin egen tilkortkommenhet. De kan føle at de ikke presterer godt nok, at de gjerne skulle jobbet mer, og samtidig vært mer med venner og familie, trent mer, og posta flere bilder fra marka på Instagram, sier han.

Dette skyldes gjerne press fra omgivelsene. Holm tror mange i vår tid ser på det som uakseptabelt å være gjennomsnittlig – noe de aller fleste av oss allikevel er dømt til å være.

– Og det kan skape dårlig samvittighet som ikke skyldes at man selv er for dårlig, men at man har helt urealistiske forventninger til seg selv. Kanskje blir en usunn utvikling i samfunnet misforstått som noe psykologisk?

På den andre siden finnes det fagpersoner kallerskyld –noe som òg regnes somen av våre tolv sentrale følelser.

Skyldfølelse er en smertefull fornemmelse som oppstår når vi innser at vi har gjort noe galt, og den motiverer oss i utgangspunktet til å rette opp skadene etter oss.

På engelsk snakker vi gjerne omguilty conscience. Nettopp denne følelsen driver fortelleren iThe Tell-Tale Hearttil å tilstå.

– Vår indre regelbok sier mye om hva slags personer vi er, og den kommer nesten alltid opp i terapien. Den er en vesentlig del av personligheten vår og hvem vi er, og det oppleves alltid verdifullt å utforske disse spillereglene, sier Holm.

«Det trenger du ikke å føle på»

Skyld er satt sammen av ulike deler:påbud, altså ting vi føler vi må gjøre,forbud, altså ting vi føler vi ikke må gjøre,verdier, altså ting vi føler at er viktige, ogidealer, altså ting vi strever etter.

– Det er gjerne når vi bryter med en av disse, at vi får dårlig samvittighet, sier Holm.

Han legger til at mens noen har veldig mye dårlig samvittighet, er andres samvittighet ganske slapp.

– For andre igjen svinger samvittigheten voldsomt; de føler mye skyld og tilkortkommenhet i visse settinger, mens de andre ganger er bortimot samvittighetsløse. Så er det noen som aldri får dårlig samvittighet, og da nærmer man seg det psykopatiske. Men det er veldig uvanlig.

Holm tror det ligger i kulturen vår å anse dårlig samvittighet som en uting som skal bort.

Ofte når vi forteller andre om noe vi har dårlig samvittighet for, svarer de raskt at det er noe vi ikke trenger eller burde føle på.

– Men i noen sammenhenger er følelser av skyld og tilkortkommenhet en inngang til noe dypere, som det er verdt å se nærmere på. Vær heller nysgjerrig og spør hvorfor. Da kan du få opp i lyset hva bestanddelene av skyldfølelsen er, og kanskje også et klarere bilde av hvorvidt den er rett og rimelig.

Roten til dårlig samvittighet

Men hva er det som gjør at den dårlige samvittigheten for noen blir gnagende og kronisk? Her er selvfølelsen er nøkkelbegrep, påpeker Holm.

– Personer med en trygg selvfølelse vil tåle å feile, selv om det gjelder relativt grove feil. Det truer ikke selvverdet, og så er det nesten som de kan riste av seg skylden.

Selvfølelsehandler om hva vi føler om oss selv og vår egen verdi som menneske.

God selvfølelse vil si at man føler seg like verdifull som alle andre, og at man stoler på seg selv og folk rundt. Dårlig selvfølelse er derimot knyttet til usikkerhet om hvem man er og ens egen verdi, og det henger sammen med indre kritikk av selvet som ytterligere forsterker usikkerheten.

– En god selvfølelse fungerer nærmest som en impregnering av den innerste delen av selvet. Man kan trå feil, men allikevel vite at man er verdifull og en god person. Med en sårbar selvfølelse trekker feiltrinn dypere, og det kan føles som en bekreftelse på at man er en dårlig person, sier Holm.

– Da blir man ikke ferdig med det heller, legger han til.

For andre kan kronisk dårlig samvittighet skyldes at man altfor raskt fortrenger det som er ubehagelig.

– Fortrengselen skal gjerne komme senere. Hvis man ikke orker å gå inn i det som har skjedd, vil man heller ikke forstå hva som gikk galt og hvilke spilleregler som ble brutt, sier Holm.

– For andre igjen kan samvittighetsfølelsen bli for sterk. De har en streng moral og holder seg selv ansvarlige for mye.

Kunsten å si unnskyld

Et problem for enkelte, forteller Holm, er at de ikke klarer å si unnskyld. Det ender ofte med halvhjertede beklagelser som «Jeg er lei for at du følte det sånn» eller «Det var ikke meningen at du skulle tolke det på den måten».

– Det å klare å si unnskyld er en enormt viktig mellommenneskelig ressurs – mye viktigere enn å aldri trå feil. Om du klarer det, vil du våge å utfolde deg mer, og du vil ikke behøve å trekke deg så mye unna i mangel på verktøy for å håndtere kriser.

Faktisk tyder forskning på at om man sier unnskyld til noen man har fornærmet,vil den fornærmede i etterkant bli mer sjenerøs og tillitsfull tilbake.

Holm tror mange kjenner på mye dårlig samvittighet fordi de vet at de skylder noen en unnskyldning, uten at de er i stand til å gjennomføre det.

– Sånn sett kan dårlig samvittighet være en rettesnor, og ikke nødvendigvis noe negativt som bare bør løftes bort. Det kan være en vei til ny innsikt.

Veien ut av skyldfølelsen

Om man sliter med stadig tilbakevendende dårlig samvittighet, har Holm flere tips til hva man kan gjøre.

– Begynn med å være nysgjerrig på din egen dårlige samvittighet. Utforsk sammen med andre hvor reell og rasjonell denne følelsesreaksjonen er opp mot det den gjelder.

Om du finner ut at du skylder noen en beklagelse, bør du si unnskyld på oppriktig vis. Om det derimot er en opplevelse av tilkortkommenhet som gnager på samvittigheten, bør du konfrontere dine personlige standarder.

– Hvis du hele tiden opplever å ikke leve opp til urealistiske idealer, og det tærer på samvittigheten, har du egentlig et helt kurant følelsesliv. Deterubehagelig å føle at man ikke når opp.

Men om målene dine er uoppnåelige, låser du deg selv til dårlig samvittighet. Det kan derfor være lurt å revurdere verdiene og idealene dine.

Vi er mer enn våre prestasjoner, understreker Holm.

– Til syvende og sist gjør vi alle feil vi kommer til å ha dårlig samvittighet for, og som vil hjemsøke oss en gang iblant. Og det må vi leve med, sier han.

Å legge fra seg sin dårlige samvittighet handler i noen tilfeller om å akseptere den.

– Ved å akseptere følelsen vil også intensiteten dempes. Det er helt ok å kjenne dårlig samvittighet en gang iblant, selv om det gjelder hendelser som skjedde for lenge siden. Da gjentar du ikke den sammen feilen, avslutter Holm.

Parterapi

Det er vanlig at det oppstår konflikter i parforholdet, og noen ganger blir de så fastlåste at en kan trenge hjelp for å komme ut av dem.

Les mer