Slik kan du oppdage om du har et dårlig selvbilde

Psykologifaget er spekket med «selv»-begreper, som selvtillit, selvfølelse, selvbevissthet,
selvforakt og selvinnsikt.

Allikevel er et av de mest brukte uttrykkene på folkemunne, det såkalte selvbilde.

Så hva er dette? Hva snakker vi om, når vi snakker om folks selvbilde? Og hvordan kan man
oppdage ens eget?

Alt vi vet om oss selv

– Selvbildet er den oppfatningen du har av deg selv, altså det du intuitivt vet om hvem du er,
uten at du må tenke deg veldig mye om eller kjenne veldig etter.

Det sier Simen Fjellstad Holm til Psykologisk.no. Han er en av psykologene bak
psykologvirksomheten Akerselvapsykologene.

– Hvis du vil finne ut hva selvbildet ditt er, så sett deg ned med et papir, og skriv ned og svar på spørsmålet «hva slags person er jeg?», forteller han videre.

Svarene som dukker opp, kan fort si noe om hvilke roller du vektlegger i livet. Er du noens
forelder eller noens barn? Mann, kvinne, eller noe imellom? Snekker, interiørdesigner,
sykepleier eller psykiater? Noens kjæreste, eller singel?

– Disse grunnleggende rollene henger tett sammen med identitet, men så vil det nok også dukke opp noen psykologiske knagger, adjektiver man bruker for å beskrive seg selv. Er du for
eksempel utadvendt eller innadvendt? Rolig eller hissig? Engstelig eller uredd?

Så ligger det òg en ytre dimensjon til selvbildet vårt, forklarer Holm videre. Dette handler om
hvordan vi tror andre oppfatter oss, og hvordan andre sier at vi er.

– Alt dette er vevet sammen i oss, til det vi kaller selvkunnskap, all «fakta» vi vet om oss selv,
selv om det ikke alltid stemmer overens med virkeligheten.

Henger sammen med selvfølelsen

Selvbildet er altså den oppfatningen man har av seg selv. Dette kan allikevel variere i tydelighet, forklarer Holm.

Noen har et uklart og lite definert selvbilde, og de strever med identiteten sin.

– Disse menneskene har ofte en manglende klarhet om hvem de er. De kan ha problemer med å vite hva de ønsker å oppnå med fremtiden, hva de tiltrekkes av, og hvilke overbevisninger og
holdninger de har. Ofte føles det som dette varierer fra situasjon til sitasjon, så her er en klar
parallell til et utydelig selvbilde, sier Holm.

Han legger til at selvbildet til en viss grad henger sammen med selvfølelsen.

– Vi må legge fra oss ambisjonen om at det er helt vanntette skott mellom disse begrepene. De glir over i hverandre og henger sammen, selv om de har noen unike valører ved seg.

Så hva skiller selvbilde fra selvfølelse? Ifølge Holm er selvbildet knyttet til hvilke merkelapper
du har satt på deg selv, mens selvfølelsen handler om hva du dypest sett føler om deg selv –
altså, om du som person føler at du er like verdifull som alle andre.

– Selvfølelsen er, i større grad enn selvbildet, en ubevisst og litt vag opplevelse. Det kan være en brutal prosess med mye sorg å utforske ens sårbare selvfølelse. Har du trygg selvfølelse, merker du ikke så mye til den, sier han, og legger til:

– I terapirommet tenker jeg noen ganger at selvfølelsen er roten til nesten alt som både er godt og vondt.

Selvbildet kan speile selvtillit

Selvtillit er et annet begrep som stadig dukker opp i forbindelse med selvet, og hvordan vi
opplever og oppfatter oss selv.

Men også dette skiller seg fra selvbildet og selvfølelsen. Holm forklarer at selvtilliten er
betydelig mer situasjonell.

– Selvtillit handler om vurderingen av egne prestasjoner og ferdigheter, altså at du tar stilling til spørsmålet: «Er jeg god til dette?».

Det er mulig å samtidig ha god selvtillit og lav selvfølelse. For eksempel kan en fotballspiller i
eliteserien tenke at han er god i fotball, og allikevel oppleve seg selv som verdiløs i livet
generelt.

– Det finnes en god del eksempler på kunstnere og idrettsutøvere som presterer på et høyt nivå, men ikke lever spesielt gode liv utenfor. Så ligger det også en del selvtillit i en generell
mestringstro, altså at man tenker at man stort sett klarer seg greit, samme hva som skjer.

Hvor selvtilliten din ligger, kan til en viss grad speiles i selvbildet ditt. Om du liker å male, og får positive tilbakemeldinger på maleriene dine, vil du trolig knagge «maler» på selvbildet.

– Samtidig kan selvbildet ditt peile ut hvor du ikke har så høy selvtillit. Hvis du ser på deg selv
som introvert, og liker å trekke deg tilbake i flere uker av gangen for å drive med
kunstprosjekter, har du kanskje ikke like høy selvtillit på et podium, sier Holm.

Det dårlige selvbildet

Selvbildet vårt er riktignok ikke alltid en rosemalt oppfatning av hvem vi er. Som regel snakker
vi først og fremst om selvbildet nettopp når det blir dårlig.

– Et dårlig selvbilde, i motsetning til et utydelig selvbilde, vil si at du har en robust oppfatning av deg selv, men at denne oppfatningen ikke står i tråd med hvem du ønsker å være, sier Holm.

De fleste har nok lagt merke til noen trekk ved seg selv som ikke er så flatterende, enten det er at de er late, sosialt klønete, eller ikke like smarte eller beleste som de føler de burde være.
Også disse selvoppfatningene kan stå nokså fjellstøtt, og om det blir for mange av dem, vil de
kunne utgjøre et dårlig selvbilde.

– Sånn sett kan selvbildet igjen peke mot en dårlig selvfølelse; at du har en overbevisning om at du til syvende og sist er verdiløs, selv om det er feil, forklarer Holm.

Om du gjennomfører den nevnte skriveoppgaven, og oppdager at du noterer ned stadig flere
nedsettende bemerkninger om hvem du er, kan det tyde på et større, underliggende problem.

– Jeg vil tro at selvbildet og selvfølelsen utvikler seg nokså sammenhengende. Vi er ikke født
med en forståelse av hvem vi er – vi har ikke engang et språk for hvordan vi opplever verden.
Disse tingene er utviklingsprodukter, ikke noe som modnes av seg selv over tid.

Foreldre er i første instans viktige for at man bygger opp et godt selvbilde. Holm sier det er
viktig at de er nysgjerrige, åpne og påkobla, og at de ser på barnets preferanser som verdifulle.
Sånn vil man være bedre rustet for å utforske nye ting senere, og følge interessene sine.

– Mange barn lærer tidlig at anerkjennelsen de får ikke er helt ubetinget. Om man kun får skryt når man gjør det bra i fotball, men ikke når man danser eller skriver historier, vil man fort forme et falskt selv, hvor man blir overbevist om at man må mestre nettopp den tingen man får skryt for.

Holm forteller at å dedikere et liv til noe man egentlig ikke liker, kan skape stor avstand mellom hvordan man ser på selv og hvordan man ønsker å være. Og det danner grobunn for et dårlig selvbilde.

Veien ut starter med selvrefleksjon

Så kan du egentlig gjøre, dersom du oppdager at selvbildet ditt ikke er spesielt godt.
Holm har flere råd.

– Å gå i terapi er kanskje det mest åpenbare, men det er vel et ganske verdiløst råd for de som
ønsker å finne litt ut av dette på egenhånd, sier han. Et godt sted å starte, er med selvrefleksjon.

– Jeg har tro på at dette kan være hjelpsomt om man gjør det sammen med noen man er trygg på.

Mye tyder på at introspeksjon alene ikke funker like godt. Holm sier at du bør starte med å skaffe deg et oversiktsbilde over tingenes tilstand. Hva føles egentlig viktig ut for deg? Hva ønsker du å oppnå med livet? Hva liker du å bruke tiden din på? Dette kan òg være hjelpsomt om du strever med et utydelig eller flyktig selvbilde.

– Kanskje finner du ut at du skal melde deg inn i et kor, eller gå på improteater. Eller kanskje
innser du at drømmen om triatlon ikke er noe for deg, og at du egentlig bare vil sette deg ned
med en roman, sier Holm, og legger til:

– Om du lever i tråd med ditt autentiske selv, vil friksjonen mellom selvbildet ditt og idealselvet avta, og du vil finne en større indre ro.

På den andre siden kan det òg lønne seg å være nysgjerrig på andre mennesker. Legg merke til
hvordan trygge og sunne mennesker lever livet sitt, og hva som er viktig for dem, råder Holm.
Han legger til at de gode, trygge og nære relasjonene er en grobunn for å finne ut av eget
selvbilde.

– Så dyrk de nære relasjonene, avslutter han

Parterapi

Det er vanlig at det oppstår konflikter i parforholdet, og noen ganger blir de så fastlåste at en kan trenge hjelp for å komme ut av dem.

Les mer