-Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse tolker ofte verden «skeivt», enten for mye eller for lite, for svart eller for hvitt. Det gjør at de kan reagere sterkere på relasjonelle hendelser, noe som blir vanskelig for andre å forstå, sier psykologspesialist Christian Schlüter.

Menn og terapi

MISFORSTÅELSER: De misforstår lettere andre, og blir også selv misforstått. Hos folk med emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse begynner de sosiale problemene allerede ved førsteinntrykket, ifølge en tysk studie. Foto: Polina Zimmerman, Pexels.

Skrevet av Jonas Sundquist. Publisert: 23.09.20 i Psykologisk.no


Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (forkortet EUPF) kjennetegnes blant annet av sterke, følelsesmessige svingninger, identitetsproblemer, og et svart–hvitt-syn på verden.

I den amerikanske diagnosesystemet DSM (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders) er forstyrrelsen kjent som borderline personality disorder (PBD). Også i Norge er «borderline» et mye brukt begrep om personlighetsforstyrrelsen.

Personer med denne lidelsen kan reagere voldsomt på det som for mange ser ut som ubetydelige hendelser, men som for dem betyr mye. Problemet bunner ofte i en frykt for avvisning, som de ofte leser inn i andres intensjoner.

 

Og disse tendensene gjør det vanskeligere for mange å etablere trygge og stabile relasjoner til andre, forklarer psykologspesialist og fagansvarlig hos Akerselvapsykologene, Christian Schlüter.

 

Ikke alle sliter overalt

– Det er vanskelig å se for seg en person med EUPF som på en eller annen måte ikke også har relasjonelle vansker. Det viser seg gjerne i romantiske forhold, vennskap, forhold til familie eller kollegaer, sier Schlüter til Psykologisk.no.

 

Han har lang erfaring med behandling av personlighetsforstyrrelser, og har tidligere jobbet ved Avdeling for personlighetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus.

 

Denne høsten startet han opp en gruppeterapi for menn som er, eller har vært, i forhold med en emosjonelt ustabil partner. Pårørende er en gruppe som har fått lite hjelp, mener han.

 

Schlüter forklarer at ikke alle med denne lidelsen har problemer innenfor alle sine sosiale sfærer.

 

Noen klarer seg for eksempel fint i arbeidslivet, men sliter på kjærlighetsfronten.

 

– Årsakene er sammensatte og skyldes flere forhold. Det ene gjelder det personene i utgangspunktet bringer med seg, mens det andre er forståelsen og håndteringen av situasjoner som oppstår, sier han.

 

 

Skaper tillitsproblemer hos seg selv og andre

Det er flere områder som fører til sosiale problemer for personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

 

– Det ene er tilknytningsvansker, hvor en betydelig del har en utrygg tilknytning. Mange bærer på erfaringer med neglekt, mishandling, eller er blitt avvist eller forlatt, noe som gjør dem ekstra «truet» når de skal danne nye relasjoner, sier Schlüter.

 

Mange er redde for å bli avvist eller forlatt igjen, noe som gjør dem ekstra sensitive på signaler som kan antyde trusler mot tilknytningen.

 

– Det å nærme seg andre, bli kjent, danne bånd, og reparere brudd blir ikke lett, forklarer Schlüter.

 

Tillitsproblemer er heller ikke uvanlig. Noen personer som har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, går raskt inn i relasjoner, også farlige, for så å bli såret eller skuffet, for deretter trekke seg raskt ut igjen.

 

– Selv om de har problemer med tillit til andre, har de også vansker med å skape tillit. Andre blir usikre på hvor de har dem. Det siste er underkommunisert i litteraturen, sier Schlüter.

 

Førsteinntrykk som ødelegger

Sosiale problemer oppstår gjerne tidlig når personer med EUPF møter nye mennesker.

 

Faktisk oppdaget en gruppe forskere ved Universitetet i Heidelberg i Tyskland at sosiale problemer oppstår allerede ved førsteinntrykket for emosjonelt ustabile personer.

 

I en studie ble deltagere blant annet vist 30-sekunders videosnutter av folk med og uten EUPF, der de ramset opp sin favorittmat, -farge, -hobby, -bok, -film, -dyr, -bil, og -reisemål.

 

Noen av deltagerne hadde selv personlighetsforstyrrelsen, mens andre hadde sosial angst, eller tilhørte en frisk kontrollgruppe.

 

 

Funnene fra studien, som er publisert tidligere denne måneden i Personality Disorders: Theory, Research, and Treatment, viser både at personer med EUPF blir oppfattet mer negativt av andre, og at de selv oppfatter andre mer negativt.

 

– Det har blant annet med mentalisering å gjøre, forklarer Schlüter.

 

Mentalisering er evnen til å forstå at også andre har et sinn, altså at de er mer enn bare kropp og adferd, ifølge psykiater og professor Finn Skårderud.

 

– De har for eksempel en tendens til å lese nøytrale ansikt som mer negativt innstilt enn personer som ikke har EUPF. Det betyr i praksis at når en person med EUPF går ut døra hjemme, så ser verden litt mer fiendtlig ut enn den i virkeligheten er, sier Schlüter.

 

Den svekkede mentaliseringsevnen gjør at mange med lidelsen kan oppfatte verden «skeivt»; enten for mye eller for lite, for svart eller for hvitt.

Dette, i kombinasjon med tilbøyeligheten til å feiltolke andres intensjoner, fører gjerne til overdrevne eller upassende reaksjoner.

 

– Da bærer det ofte galt av sted. Selv om de misforstår andre, blir de også selv misforstått. Andre forstår ikke hvorfor de reagerer så sterkt, sier Schlüter, og legger til:

 

– Det gjelder spesielt når de er opprørt, eller befinner seg i en betydningsfull relasjon. Når de er rolige tolker de like godt som andre.

 

Kraftig motor, men dårlige bremser

I tillegg til å misforstå, sliter mange mennesker med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse også med affektsvansker – altså at de reagerer for sterkt, rått og ensidig, påpeker Schlüter.

 

– De har også større vansker med å roe seg ned, om noe negativt først skulle inntreffe. Her kan det bli mye utagering; en hundre-dollars-reaksjon på en ett-dollars-hendelse, sier han.

 

 

Personer med EUPF har også vansker med å rydde opp i ting, og kan bruke adferd som gjerne forsterker problemene. Schlüter beskriver det som at de har en kraftig motor, men dårlige bremser.

 

– Det er disse underliggende psykologiske mekanismene som ligger bak det som vanligvis kalles sårbarhet.

 

Schlüter påpeker at det er lett å føle seg såret om man ofte opplever å bli avvist, selv om man i praksis ikke egentlig blir det.

 

– Mange sliter også med underliggende identitetsvansker, at de ikke vet hvem de er, hvilken rolle de har, eller hva som er «kjernen» i dem. Da er det duket for mye selvusikkerhet i relasjoner, noe som heller ikke hjelper på, sier Schlüter.

 

Den onde, sosiale sirkelen

Mange med EUPF har derfor en betydelig grad av negative relasjonelle erfaringer.

 

Det stammer gjerne fra erfaringer med at andre ikke har brydd seg, har vært avvisende, behandlet dem urettferdig, eller «ikke var der».

 

– Derfor er det ingen overraskelse at de rapporterer mange brudd i sine relasjoner. Det er også dokumentert at de har flere skilsmisser, er involvert i flere konflikter som ender i retten, er hyppigere sykmeldt og lignende, enn personer som ikke har EUPF.

 

På jobben kan de få samarbeidsvansker, og en del strever i foreldrerollen. Schlüter forteller at relasjonelle konflikter i verste fall kan føre med seg vold, selvskading og rusmisbruk.

 

– Typisk blir de sett på som vanskelig å ha med å gjøre, noe som gjør at mange trekker seg unna. Dette er den onde sirkelen, da det er det siste de ønsker.

 

Mange med EUPF blir karakterisert av andre som manipulerende og oppmerksomhetssyke. Schlüter understreker at de fleste av dem ikke er dette, men at de i stedet er mer i villrede.

 

 

– Det de mangler, på et generelt grunnlag, er interpersonlige ferdigheter. All terapi for denne gruppen har som målsetning å forbedre deres relasjonelle fungering. Uten terapi vil de sosiale problemene gjerne fortsette eller forsterkes. Da kan det ende i fortvilelse, tilbaketrekning og dyp selvforakt, forklarer han.

 

Ensomhet er utbredt

Schlüter sier at personer med en moderat, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, vil klare seg greit i noen sosiale sammenhenger, selv om de sliter i andre.

 

De med mer ekstremene problemer, vil gjerne slite overalt der det er andre mennesker.

 

– Forskning har vist at mange har vansker med å etablere seg i et fullt yrkesliv. Trolig vil en redusert stilling kunne være det de trenger, eller at de får en jobb som er mer tilpasset. Det er ofte ikke arbeidsviljen det står på, sier Schlüter.

 

Her ligger det et uutnyttet terapipotensial, mener han.

 

Schlüter legger til at flere opplever betydelig ensomhet.

 

I en studie publisert i fjor kom det frem at folk med emosjonelt ustabile personlighetsforstyrrelser, har en tendens til å isolere seg, og noen ganger over lang tid.

 

Forskerne kalte dette kronisk isolering, definert som at de ikke lenger har stabile relasjoner i livene sine, utover nærmeste familie.

 

– Når det er sagt, så har mange en giv og et pågangsmot som er imponerende. Mange gir seg ikke, på tross av vanskene, sier Schlüter, og avslutter:

 

– Det er noen områder i personligheten som har hengt seg opp, men ofte er det snakk om kule folk.

Vi er en privat psykologklinikk lokalisert ovenfor Grünerløkka.


Ta kontakt på post@akerselvapsykologene.no 

Parterapi

Det er vanlig at det oppstår konflikter i parforholdet, og noen ganger blir de så fastlåste at en kan trenge hjelp for å komme ut av dem.


Les mer

Indvidualterapi

Individualterapi er ingen mystisk sak. Det handler om å snakke sammen, tørre å være åpen og å være mottakelig for endring.


Les mer

Gruppeteapi

Vi starter høsten 2021 to nye  samtalegrupper.

Les mer

Kontakt

Adresse: Sagveien 21a, 0459 OSLO

E-post: post@akerselvapsykologene.no

Tlf: (+47) 93493034

Akerselvapsykologene AS