Forvirring, tvil, isolasjon og frykt. For mange forsvinner selvtilliten gradvis i et forhold preget av narsissisme.

– Dette er relasjonelle traumer. Det tar tid å bearbeide, sier psykologspesialist Winnie Ødegård og psykolog Kari Lea til Psykologisk.no.

Hvordan havnet jeg her?

Ødegård har over 25 års erfaring fra psykisk helsevern, med særlig kompetanse innen traumer, relasjonelle vansker og psykosomatikk. Hun er en erfaren gruppeterapeut og kursholder, med et særlig engasjement for pårørende.

Lea har jobbet som psykolog i flere år i spesialisthelsetjenesten, har videreutdanning i rus og avhengighet, og har særlig kompetanse på personlighetsforstyrrelser – med erfaring fra behandling av narsissisme.

I dag jobber de begge ved Akerselvapsykologene, hvor de møter mange som har vært i – eller fortsatt lever i – relasjoner med noen som har narsissistiske trekk.

Til høsten starter de en ny pårørendegruppe for kvinner som har vært i forhold med en partner med narsissistiske trekk.

Ødegård og Lea forteller at ettervirkningene ofte er omfattende, og at det kan ta lang tid å bearbeide det man har opplevd.

Skam og skyld går igjen hos mange – sammen med spørsmål som: Hvordan havnet jeg her? Hvorfor gikk jeg ikke før?

Når kjærlighet blir kontroll

– Mange har vært i en sårbar livsfase da de møtte partneren, sier Ødegård.

Forhold med en person som har narsissistiske trekk starter ofte intenst – med mye oppmerksomhet, smiger og bekreftelse.

Men etter hvert glir forholdet gjerne over i mer kontroll, kritikk og frykt.– Det skjer gradvis, og nettopp derfor er det vanskelig å oppdage det, sier Lea.

Mange beskriver en langsom forandring der grensene forskyves og selvtilliten svekkes. Man blir forsiktig, utrygg og redd for å gjøre noe feil.

– Det begynner ofte med at du blir redd for å si noe galt eller gjøre partneren sint, sier Lea.

– Sinne og reaksjoner kan komme helt uforutsigbart. Det gjør det ekstra vanskelig å forstå hva som
skjer, og hva du selv gjør «galt», sier hun.

Det veksler

Med tiden mister mange troen på egne vurderinger – og på seg selv.

– Du forstår verken deg selv eller den andre til slutt, sier Ødegård

Også isolasjon er et vanlig trekk. Ting som tidligere ga glede – venner, fritidsaktiviteter og egne interesser – blir nedprioritert.

Du begynner å leve mer og mer på den andres premisser. Hva er trygt? Hva er lov? Hva vil partneren?

– Du tilpasser deg og blir mer pleasende, sier Lea.

– Partneren tar sjelden ansvar for egne feil, og legger dem ofte over på deg. Du blir usikker på hva som faktisk skjer, og begynner å lure på om det er deg det er noe galt med, sier Lea og legger til:

– Man blir gående og jakte på de gode øyeblikkene. For de finnes også – og det gjør alt enda mer forvirrende.

En viktig grunn til at mange ikke ser mønsteret, er nettopp fordi det veksler.

– Man lengter seg ofte tilbake til slik det var i starten, påpeker Ødegård.

Konstant skyldfølelse

På utsiden kan det se ut som alt er normalt. Mange forteller at de slutter å være sosiale, mister kontakt med nære venner og familie – men det skjer gradvis og nesten umerkelig.

– Det er et tegn å være oppmerksom på: Du er ikke like mye ute, ikke like tilgjengelig for folk som kjenner deg. Du er mer og mer bare i relasjonen, sier Ødegård.

Og om noen rundt deg reagerer, er det ofte vanskelig å si fra. Partneren kan ha høy status, og blir ofte godt likt av andre. De mer skadelige sidene av narsissisme viser seg som oftest i nære relasjoner og over tid, og blir dermed mindre synlige for andre.

– Det blir vanskelig å peke på hva som skjer. Du frykter å ikke bli trodd, sier Lea.

I tillegg går mange rundt med en konstant skyldfølelse.

– De tenker: Hvis jeg bare skjerper meg litt, gjør alt riktig, så kommer kjærligheten jeg lengter etter. Og slik holder mange ut – i lang tid, sier Ødegård.

Tror det er noe galt med seg selv

Skyld, skam og ensomhet er vanlig etter slike forhold. Mange utvikler symptomer på PTSD, sliter med angst, depresjon og søvnproblemer. 

Ødegård og Lea påpeker at det er relasjonelle traumer, og tar tid å bearbeide.

Flere kommer først til behandling mange år etter at forholdet er over – gjerne etter å ha lest noe som setter ord på det de har opplevd.

– Når de får distanse, ser de tydeligere hva de har stått i. Men de sitter fortsatt igjen med mange spørsmål: Hvorfor dro jeg ikke før? Hvordan kunne jeg la det skje? Kan det skje igjen?

Ødegård og Lea er kritiske til hvordan narsissisme ofte fremstilles i media – med demoniserende overskrifter og karikerte bilder.

– Det gir inntrykk av at det bare er å rømme med en gang. Men slik fungerer ikke livet. Det hjelper heller ikke folk å forstå hva som faktisk har skjedd – eller hvordan man unngår å havne i det igjen, sier Ødegård.

De mener erfaringene kan gi viktig innsikt.

– Mange har egentlig sett tegn tidlig. Men da er man ofte forelsket, med rosa briller, sier Ødegård.

En dyp sårbarhet i narsissisme

Noen lærer heldigvis mye av å ha vært i et slikt forhold. De blir bedre rustet til å gjenkjenne tegn neste gang.

– Men mange tror fortsatt at det er dem det er noe galt med – også etter at de har brutt ut, sier Ødegård.

Det er én av tingene de ønsker å jobbe med i støttegruppen, og samtidig tilby mer kunnskap om narsissisme.

De vil også gi deltakerne mulighet til å utforske egne sårbarheter – i møte med andre som har opplevd det samme.

– Mange som havner i slike relasjoner sliter med grensesetting, tilknytning eller selvfølelse. Vi håper gruppen kan bli et trygt og støttende sted der man kan lære om egne mønstre og bygge styrke, sier Ødegård.

De understreker at målet ikke er å svartmale personer med narsissistiske trekk.

– Narsissisme handler ikke bare om manipulasjon eller ondskap. Det finnes en dyp sårbarhet i det også, sier Ødegård